søndag 29. juli 2012

Tørketrommelpropaganda.





Jeg har vasket mange maskiner med klær og hengt opp ute på tørkestativet i dag. En av disse husarbeidsoppgavene man aldri blir kvitt. Uansett hvor flink du synes du har vært å vaske klær, ja, så må du være like flink neste dag, neste uke, neste måned og neste år også. For meg et evigvarende ork. Finnes engangsklær?
Jeg tømte nettopp vaskemaskinen for siste omgang med klær. Barneklær, den ultimate versting. Den ubestridte hersker i sin gren. MASSE sokker. Det er fint vær, litt vind, det perfekte tørkevær. Jeg la det i tørketrommelen.
Jeg kjente en smygende følelse av dårlig samvittighet. Jeg plukket ut de få t-skjortene og genserne som var der i et forsøk på å lure den smygende samvittigheten, et tafatt bakholdsangrep fra min side. 1-0 til den smygende samvittigheten.
Jeg ble irritert og lurte på hvor i pokker denne "tørketrommelpropagandaen" kommer fra?

Jeg tar et oppgjør.

Kjære, tørketrommelpropagandaentusiaster.

Det er en prioriteringssak og min tid er dyrebar. Jeg velger å bruke min tid på det som betyr mest for meg. De ekstra utgiftene det medfører og den potensielle skaden jeg utsetter miljøet for, får jeg ta på mine skuldre.

Min tørketrommel er ikke til salgs.

1 kommentar:

  1. Fantastisk og så enig.
    Dumt med alle kle som krympar- men resten får tørketrommelen jobbe med ;-)

    SvarSlett